januar 2016 – Leksvika.no

Budeie, lissbudeie og budør: Ida Brandt, Ihne Marie Johnsen og Endre Åstrand

Sommeren 2015 bød ikke på særdeles mye godvær, men på mange gode stunder. Dette året var det jeg, Ida, som var budeie. Jeg var også budeie i 2012 sammen med studiekamraten min, Sara. Jeg savnet Prestlia sånn at jeg ble nødt å komme tilbake. Denne gang var ikke Sara med, men jeg hadde svært mye hjelp oppå setra allikevel. De tre første ukene hadde jeg lissbudeia Ihne Marie til hjelp, og hun var kjempeflink med alt fra å fore kalvene til å steke vafler og hilse på besøkende. Det var veldig morsomt å arbeide sammen med Ihne, det ble ikke en eneste kjedelig stund sammen med den jenta. Første to ukene var dessuten søskenbarnet til Ihne Marie der, Ådne. Han er kun seks år gammel, men arbeidet som om han var ti og var utrolig flink med dyrene. Siste uka tok Ihne ferie og i steden kom Endre, som var budør forrige året, og hjalp med blant annet melking, smørkjerning og oppvask. Det var en veldig koselig uke med god mat, bobiltur til Trongsundet med Kyrre og mye latter.

Dette året var det 18 dyr på Prestlia. Melkekyrne oppå setra dette året var Malin og Kamel. De var kjempeflinke og kosete, og etter hver melking stoppet Malin i fjøsdøra for å snuse på kubjellene som henger i åpninga. Sammen med melkekyrne gikk en sinku, 511, som i løpet av sommeren ble døpt til Feskboll. De første dagene hadde vi to kalver opp setra, men jeg og Ihne satte opp ett nytt gjerde for å få plass til flere, og i slutten av sommeren var det hele seks kalver oppå setra. Vi hadde tre geiter i sommer, og mora var Brungeita. Kjeene hennes, Lissmor og Bukken, gikk i lag med henne. Lissmor var svak da hun ble født om vinteren og fikk da bo inne på kjøkkenet på gården i to uker, så hun er veldig sosial og ble populær blant besøkende. Nedom setra, på nylandet, hadde vi fire kveg. En av de gikk seg ned i grøfta da vi slapp henne ut av tilhengeren, men med strammeband og litt svette fikk jeg og Solvår henne opp igjen, akkurat da Kyrre hadde kjørt tilbake til gården for å hente traktor til å fa hjelpe kviga opp. Og så får vi ikke glemme hunden min, Eddie, som var med hele sommeren. Sist og minst av alle dyrene var katta, Pus, som jaget mus og koste seg.

I løpet av sommeren var det hele 360 gjester på Prestlia, noen var kjente og noen var på Prestlia for første gang. De ble bydd vafler, sveler, rømme, smør og yoghurt laget av melka fra Kamel og Malin. Den 17 juli var det irsk folkemusikkaften med Andrea Rice og band. Det var meldt regn men likvel kom 80 gjester, og akkurat når bandet gikk oppå scenen kom sola. Det ble en nydelig kveld med rømmegrøt, mye latter og god musikk. En annen minnesverdig ting som skjedde var da separatoren eksploderte. Det var ved kveldsstellet at vi separerte med en separator som begynte å lage litt rar lyd, og helt plutselig fløy alle deler av separatoren rett opp i lufta. Det var melk i hele melkerommet – i taket og på veggene. Og en av skålene fra separatoren satte seg fast bak kjøleskapet. Det var litt av en ulyd, og når vi hadde sett at ingen var skadet, begynte vi å le så mye at vi nesten ikke klarte å forklare for Solvår og Kyrre hva som hadde skjedd. Vi hadde også to overnattinger av gjester, og på en av de sov deltakerne i buret som Kyrre restaurerte i vinter. De ble med på melking og separering, og fikk lage eget smör. Vi hadde også besøk av ei gruppe med aldersdemente med ledsagere, og de spiste sveler, vafler og rømmegrøt. De hadde med seg musikere som spilte gamle kjente sanger på gitar, fele og trekkspill. Jeg var også heldig å få være med på to kalvinger nede på gården og fikk sammen med dyrlegen kastrere både bukken og katta. Veldig gode erfaringer for en veterinærstudent.

Som en oppsummering kan jeg si at sommeren var veldig artig, og jeg føler meg veldig heldig som har blitt kjent med Solvår, Kyrre, Ihne, Ådne, Endre og alle andre jeg møtte oppå setra. Prestlia er en av de vakreste og artigste plassene jeg har vært på, og hvis du ikke har vært der enda, anbefaler jeg å ta en tur til sommeren.