Andreas Olsen Hølaas og vennen Bjørnstjerne Bjørnson.

Skrevet av Kyrre Sørheim, Hølås Nedre, Leksvik

Statsrevisoren og fogden Andreas Olsen Hølaas ble født på gården Hølaas Nedre 21. juli 1832 som den eldste av 4 søsken. Historien om Andreas er historien om bondegutten fra små kår i Leksvik, som via skolegang endte opp som en av Kristianias mest profilerte menn i tidsrommet 1870 til 1888. Dette til tross for at han aldri var den som selv markerte seg, men arbeidet jevnt og trutt for det han ivret for. Med den store arbeidsmengden han utførte, må han ha vært det vi i dag kaller en arbeidsnarkoman. Forfatteren og vennen Bjørnstjerne Bjørnson illustrerte arbeidet hans ved å si: ”Andreas Hølaas må være den mann som har utført mest gratisarbeid for landet vårt”.

Flaggmøtet 13. mars 1879.

Andreas Hølaas fikk trolig sin debut i offentlig sammenheng på det mye omtalte flaggmøtet i storsalen til Arbeidersamfundet. Dette var 13. mars 1879 og Andreas ledet dette møtet der Bjørnstjerne Bjørnson, Ernst Sars og Erik Vullum talte for at Norge skulle ha et rent norsk flagg. Dette var et tema som engasjerte folket både på møtet og i lang tid etterpå. Striden var om Norge skulle bruke sitt eget flagg, eller om Unionsflagget (med Sildesalaten) skulle være det offisielle flagget. Vårt nåværende flagg er fra 1821 og ble da brukt som et handelsflagg.

Det var dette flagget de radikale ville innføre, mens de konservative ville beholde Unionsflagget. Temaet viste seg å være ømfintlig og det ble et rabaldermøte med demonstrasjoner både i salen og ute på gaten der det hadde samlet seg en stor folkemengde. For å roe gemyttene noe, ble talerne smuglet ut bakveien. I flere dager etterpå var det uro på grunn av møtet. Det var spesielt Bjørnson og Vullum folket var vrede på. De radikale tapte denne saken. Det var først i 1898 det norske flagget ble offisielt. Møtet førte imidlertid til at daværende leder av Kristiania Arbeidersamfund Boeck fikk mistillitsforslag mot seg og på påfølgende årsmøte ble han vraket til fordel for Andreas Hølaas.

I den påfølgende tiden etter dette møtet var Bjørnson ofte i Arbeidersamfundet. Med sin gode taleevne ble han godt likt og avholdt av de venstreradikale medlemmene. Bjørnson skrev også sangen ”Takt, takt – pass på takten”, den var tilegnet Arbeidersamfundet.

Andreas Hølaas med i striden mellom venstresiden og kong Oscar

Først på 1880-tallet var det en sterk strid mellom venstresiden og kong Oscar både på Stortinget og blant venstrefolk generelt. Kongen og en del av høyresiden truet faktisk med å ”krosse” Sverdrup og hans politikk om det så skulle koste blod. På grunnlag av dette var det at Ola Five (senere skyttergeneral) i 1881 fikk et ”snes” skytterlag i Nord-Trøndelag til å danne ”folkevæbningslag”. Disse skulle bli ”folket i vaaben” på egen hånd, med makt til å forsvare folket mot statskupp. Dette spredte seg over hele landet. Andreas Hølaas var en av de som engasjerte seg  innen ”folkevæbningsorganisasjonen”. Hølaas var også med og startet lokale organisasjoner, og var også en tid leder av ”Kristiania folkevæbningssamlag”.

Vetostriden

Andreas Hølaas var sammen med flere andre radikale venstremenn sterkt involvert i striden som førte til riksrett i 1884, der venstresiden vant. I et brev adressert til Bjørnstjerne Bjørnson, datert 7. 11. 1881, skriver Andreas Hølaas følgende:

(Her er en transkribert utgave av brevet).

At ūdarbeide en fuldstendig Oversigt over alle Sanktionsnegtelser siden 1814 vil medtage mere Tid end jeg har at raade over.
Heller ikke ved jeg af nogen, som vil være villig til at ūdføre Arbeidet paalideligt for rimelig Betaling.
Jeg tillader mig at forhøre, om du ikke skulde kunne hjelpe dig med det Uddrag,
jeg har gjort af departementstidden 1829-1878 og Ascehaugs vedlagte dokument (Nº62,1880) samt enkelte andre  kilder.
Fuldstendigt er det vel ikke, men dog noget nær for det Tidsrom det gjelder, et halvt Aarhundrede.
Er det aldeles ūtilstrekkeligt, faar dū gjære mig ny Ordre.

Kristiania 7de Oktober 1881.

Forbindligt
Andr. Hølaas.
Hr. Bjørnstjerne Bjørnson.

Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Bjørnson er en av våre store diktere fra 1800- tallet. Han er regnet som en av våre fire største diktere. Fra hans første bok utkom i 1857 kom det frem til 1909 nesten årlig ut nye bøker. Bøkene hans ble veldig godt mottatt av leserne og ble også oversatt til en rekke språk.  Han ble i 1903, som den første nordmann tildelt Nobelprisen i litteratur. I tillegg til å være dikter var Bjørnson også veldig samfunnsengasjert og en god taler.

I denne tiden samarbeidet Hølaas og Bjørnson mye. De var begge radikale og opptatt av en rekke felles saker. I det ovenstående brevet er det tydelig at Hølaas hadde fått et oppdrag av Bjørnson og det hadde trolig med kongens vetorett å gjøre. Dette var et brennhett tema på 1870- 80-tallet. De to radikale herrene Bjørnson og Hølaas var nok her i gang med å skaffe seg grunnlagsmateriale for eventuelt å kunne frata kongen vetorett i grunnlovssaker. I denne saken brukte venstresiden både mye tid, energi og strategi for å vinne frem. Som leder av Kristiania Arbeidersamfund og i en periode Johan Sverdrups personlige skretær var Andreas Hølaas i sentrum av denne striden. En bekreftelse på denne påstanden finner en i statsråd Ketil Motzfeldts dagbøker.

Den såkalte vetostriden omhandlet statsrådenes rett og plikt til å møte i det norske Stortinget. I perioden 1872 – 1880 ble statsrådenes rett og plikt til å møte i Stortinget forsøkt vedtatt fire ganger. Dette forslaget, dersom det ble vedtatt, forutsatte en grunnlovsendring.

Grunnen til denne striden var at man på dette tidspunktet ikke kunne bli enige om kongens rett til å nedlegge veto i grunnlovssaker. Grunnloven sa ikke noe eksakt om dette. De mest radikale mente at kongen dermed ikke hadde noe veto i det hele tatt, mens de mer konservative kreftene mente at kongen dermed hadde rett til å nedlegge absolutt veto. I mellomposisjon stod de som hevdet at kongen hadde rett til å nedlegge utsettende veto inntil tre ganger, slik som han hadde i vanlige lovsaker. Regjeringen ble stilt for riksrett og våren 1884 kom dommen. Den endte med seier til Johan Sverdrup og venstresiden og en bekreftelse på at kongen ikke hadde noe veto i saker som gjaldt endringer av grunnloven.

Andreas Hølaas hadde selv forfattet et hefte om Grunnloven. Som jurist var han [Statsminister Chr. August Selmer (1816- 1889)] meget opptatt av at den ble riktig tolket. Heftet hadde følgende tittel: Kongeriget Norges Grundlov af 17de Mai 1814, med senere Ændringer og Tillæg, samt Valgloven. Med Faksimiler af Underskrifterne og Henvisninger. Kristiania 1880.

Kongen kunne ikke siktes eller tiltales, det kunne derimot statsminister og statsråder. Det var de som hadde gitt råd til Kong Oscar II og var på dette viset ansvarlige. Det var derfor regjeringen Selmer som ble dømt og måtte fratre.

Striden endte på en fredelig måte, men kunne i verste fall endt med borgerkrig. En tid var det derfor stor spenning mellom Kong Oscar II og regjeringen Selmer på den ene siden og Venstre på den andre siden. Kongen og regjeringen hadde forsvaret, mens venstresiden hadde dannet ”folkebevæbningssamlag”.

Innføring av parlamentarismen

Konsekvensen av Venstres seier over høyresiden i vetosaken gjorde at det ble regjeringsskifte. Først ble det dannet en ny høyreregjering, men den varte bare noen måneder. Dermed måtte kong Oscar II be Venstre  og Johan Sverdrup om å danne en ny regjering. Dette ble den første venstreregjering noensinne. Det viktigste var allikevel at med denne regjeringen ble også parlamentarismen i Norge innført. Selv om den vaklet en del de første årene var de første stegene til parlamentarisme tatt.

Så sikkert som vi tror på en Gud i Himmelen….

Andreas Hølaas var i flere år redaktør av avisen Samfundet og senere Demokraten. Det første nummeret av Demokraten utkom den 2. oktober 1883. I en artikkel i denne utgaven skriver redaktør Andreas Hølaas en programerklæring for avisen. Her er et utdrag:

Den størst mulige Frihet i lovlige Former for det hele Samfunn og den enkelte Borger – det er vaart Løsen.

Til Læren om det Absolutte Veto har vi selvfølgelig ikke kunnet slutte oss; og vi tror ikke at det vil være til Velsignelse for Fedrelandet om det ble indført i vaar forfatning. Vi vil derfor efter evne arbeide for at forfatningen bevares ukrenket.

Saa sikkert som vi tror paa en Gud i Himmelen, saa forvisset er vi om at det her paa Jorden kun vandrer Almindelige Skrøbelige Mennesker. Derfor mener vi at Nasjonens Lykke er bedre trygget naar den endelige Afgjørelse av dens Dyrebareste Anliggender ligger i Folkets egen Haand end om den ved hjelp af et Absolutt Veto skulle ligge hos Enkeltmann. 

Som en ser var Hølaas ganske bastant i sitt syn på vetostriden. I det ovenstående utdraget finnes det liten tvil om hva han mener er til det beste for den vanlige borger. Her nøyde han seg ikke bare med hva som var juridisk riktig, han tok også troen på en Gud med i sin påstand

Litteraturliste:

Aschehoug og Gyldendals: Store Ettbinds Leksikon. Oslo 2001.
Grande Ingvald: Cand. jur. Andres Hølaas. Trondheim 1950.
Motzfeldt Ketil: Dagbøker 1884-1889.
Nasjonalbiblioteket: Håndskriftsamlingen.
Ukjent forfatter: En del fakta om Oslo Arbeidersamfund.
Til bruk for pressen ved en eventuell omtale av 100-årsjubileet. 1964.

Leksvik, 1. mars 2010.